Vi har et lite jubileum i sommer. Det er nå fem år siden vi flyttet inn og overtok som eiere og drivere av den gamle slektsgården som hadde vært ute av familien i over femti år. I fem år har vi altså ryddet, revet, pusset opp og restaurert og til og med bygget noe nytt på gården vår. Vi har arrangert sommerfest to ganger før. Første gang hadde vi bare bodd på Storeggen i ett år, og bare så vidt startet rehabilitering av gården. Neste gang var to år etter. Da var det kommet mye mer på plass, og i år var det igjen tid for å invitere mange av våre støttespillere og “heiagjeng” til fest. Noen av de mest utholdende og ivrige hjelperne våre kom flere dager i forveien og det ble snekret langbord og -benker, en scene ble satt opp, lokalet ble festpyntet, mat ble laget, kaker bakt og til slutt ble alt som trengtes av utstyr båret frem og satt på plass. Noen fikk i oppdrag å plukke blomster for å sette den siste spissen på festlokalet, mens andre rigget opp et telt utenfor for å skjerme mot regn eller vind. Og noen fikk i oppdrag å lage aktivitetsløype og quiz.
Det er ikke til å komme fra at det er et sjansespill å arrangere utefest i Norge generelt og i Nord-Østerdal spesielt. I år hadde vi imidlertid gardert oss med tak over hodet, festen skulle foregå inne i den nyoppsatte garasjen/verkstedet. Gjestene var som vanlig anbefalt å ta med varmt tøy, og i tillegg til å grille mat, skulle vi ha diverse aktiviteter og underholdning av de yngre deltakerne. Den siste uka før festen sjekket vi nok værutsiktene flere ganger daglig, og det vekslet hele tiden fra nærmest total katastrofe (10 grader og styrtregn) til ganske greit oppholdsvær og kanskje til og med litt sol. Da dagen opprant trodde vi nesten ikke at det kunne være sant! Sola strålte, og plussgradene økte utover dagen. Gjestene strømmet til og strålte omkapp med sola. Mer positive og blide festdeltakere skal du lete lenge etter! Godt over seksti personer ble vi, og gjestene var i alle aldre, fra den yngste på fire måneder, til den eldste på åttisju!
Vi er så heldige å ha en habil musikant blant våre nærmeste støttespillere, og han hadde som vanlig ordnet med allsanger og et lite underholdningsprogram der alle barna som hadde lyst kunne få være med å synge. De fleste av de små lot seg lokke opp på scenen, og sjarmerte alle med sin opptreden. En av gjestene er en dyktig felespiller, og sammen med ham og “kompet” lot også gårdens døtre seg overtale til å spille Sven Nyhus sin vakre vals, “Bergrosa”, noe som avstedkom dans for undertegnede.
For oss var det en stor glede å se så mange mennesker som lot til å kose seg på gården vår. Vi synes Storeggen er en flott ramme rundt et sånt arrangementet, og festen ble en fin markering av våre første fem år som tynsetinger. Et så stort arrangement klarer vi ikke på egen hånd. Tusen takk til alle som bidro, både med praktisk hjelp og støtte, planlegging og gjennomføring. Og ikke minst, takk til alle de fantastiske gjestene som gjorde kvelden så strålende for oss! Her er noen glimt fra kvelden:
Forberedelsene er i full gang
Stabbursklokka har kimt og vertskapet ønsker velkommen på stabburstrappa. I bakgrunnen ser vi den nye “festgarasjen”
Grillmat for store og små, kjøttetende og veggiser
Barna synger, og sjarmerer
Praten går og folk ser ut til å kose seg
Etter en dramatisk scene med sjørøvere og scenerøyk er det skumle tilstander i garasjen
På tide å røre på seg. Her skal det settes hale på kua – selvfølgelig med bind for øynene
Entusiastiske deltakere i potet- (eller var det rødbete-)løp med balansering
Full fart til neste post!
Hesteskoen skal kastes og helst treffe pinnen
Og støvelkast
Her gjelder det å treffe boksene. Noen har visst truffet alle
Felespill! Jentene flankeres av Trond H og Trond R, mens jentenes fettere, Atle og Ståle, komper i bakgrunnen
Nina og Veslemøy instruerer og viser sammen med barna, mens husbandet spiller “Kamelen Klara”. Alle må med og ingen slipper unna.
Det ristes på både det ene og det andre
Husets fjortenåring synger (og danser) på afghansk vis
Noen aktiviserer seg selv, her letes det etter bittebittesmå insekter og det er vanskelig å rive seg løs
Kommentit