En så kald vinter som det er i år tror vi ikke det har vært de årene vi har bodd på Tynset. At det er kaldt akkurat her, er ikke særlig oppsiktsvekkende. Trettitallet på gradestokken har vært nokså vanlig å nå en eller annen gang i løpet av vinteren og et og annet år har temperaturen til og med sunket til under førti grader. Dessverre er kulden således ofte det eneste man forbinder med Tynset. Samfunnet fungerer ganske normalt til tross for det kalde været. Vi finner frem både en og to ullstillongser, pakker oss inn når vi skal ut og passer på så godt det lar seg gjøre at det er fyr i ovnene. Vedskålen er selvfølgelig fylt opp med god, tørr bjørkeved. Utenfor arbeidsplasser i sentrum, som min egen i Rådhuset, er det tilgang til strøm ved parkeringsplassene og bilene har selvfølgelig montert motorvarmere. Med andre ord, vi er beredt på slikt.
Nå har det imidlertid vart i mange uker med grader ned mot eller under tretti og vi begynner å bli litt lei. Jeg bruker å si at det er viktig å ta vinteren i bruk for at den ikke skal bli for vanskelig å komme gjennom, men nå er det rett og slett for kaldt for å være ute særlig lenge om gangen for eksempel for å gå på ski. Så hvordan skal vi da kunne ta den i bruk? Jo, på med de to stillongsene under boblebuksa, ullgenser og dunjakke, skjerf over nesa og lue på toppen, i tillegg til et par gode votter – og kamera over skulderen. For det er jo så vakkert! Det er ikke grenser for alle de nydelige motivene som bare roper etter å bli foreviget på kameraet. Under diktet av Hans Børli har jeg lagt til noen få av bildene som er tatt fra gården vår i dag. Når jeg har mulighet tar jeg en liten runde med geitene og hundene for at de skal få litt luft. De er ellers også for det meste innendørs når det er så kaldt. Gudleik katt må også ut noen små, korte turer i løpet av dagen. Akkurat i dag kunne vi kjenne sola varme bittelitt, og han så ut til å sette pris på det fra sin yndlingsplass på verandagelenderet.
Med dette ønskes alle en riktig god, vinterhelg!
Det vakreste
Det er alltid en kulde i
det vakreste – jeg har ikke
sinn til det.
Det pustskjøre mønsteret
i snøkrystaller og rimblomster
tåler ikke varmen av
store, blå-årete
menneskehender –
Hans Børli
Comments