Det er høysommer, og aldri er det mer frodig, duftende og tilværelsen fylt av mer deilig dovenskap enn nå. Dagene flyter av gårde, vi sover mindre enn ellers (skal ikkje sova bort sumarnatta), og dagene går i surr. Helt greit, det. Vi er hjemme disse høysommerdagene, og er i full gang med å forberede sommerens store Storeggenfest. Men vi tar oss likevel tid til å nyte livet generelt og blomster, sol (innimellom, i hvert fall) og rett og slett litt latskap, gjerne i kompaniskap med en god bok. Slik man skal disse korte, korte sommerukene vi har i dette landet.
På gummisko går alle lyder nå og kledt i lys og luft mot våre sinn. De lytter stille før de banker på og hilser gammelkjent og slippes inn.
En slåmaskin som surrer i det blå. En port som lukkes i. Et sus i strå. Og fjerne åretak og fjerne trinn
Det klukker dovent om en bryggepel. En tjeld flyr opp med raske vingeslag, og solen pusler ved sin hete ild –
I dag har dyr og trær og steiner sjel. Det er en frodig og forhekset dag, og det er rart og godt å være til.
Kolbein Falkeid
Comments